20.oktober 1990: Min første kamp på engelsk jord. Stedet er Loftus Road vest i London. QPR-Tottenham. Fullsatt stadion og trangt om plassen. Selv for en 13 åring. Jeg har fortsatt arr på knærne.
Erik Thorstvedt i mål for guttene fra Nord-London. Gazza herja på midten. Men jeg ble mer betatt av det stripete hjemmelaget. Særlig høyre-backen Paul Parker. Han var god. Knalltøff og taklet så det svei! På intime Loftus Road kunne vi høre smellet da Paul Parker dundret inn i Vinny Samways.
Sammen med fatter`n var jeg storfornøyd. Min første kamp i England. Den endte 0-0 i en underholdende og tett kamp, og jeg ble besatt av den engelske fotballen.
1.januar 1992 ble jeg QPR-supporter. Grunnen til det er tre årsaker. 1. Min første kamp i England. 2. Klubbens drakter. 3. Resultatet Manchester United - Queens Park Rangers 1-4!
Det nærmer seg snart 20 år som trofast tilhenger av klubben som har sine kontorer vest i London. Om jeg angrer? NEI! Det er bare så deilig å holde med en klubb som ikke alle andre holder med. Jeg er fullt klar over at jeg sannsynligvis aldri kommer til å få oppleve noen triumfer med "Super hoops". Men det får så være. Kjærligheten til klubben vil alltid være der. For meg var det fantastisk at laget slo Sheffield W. borte i mai 2005 og sikret opprykket fra League 1. Over 10 000 fans var tilstede på Hillsborough denne lørdags ettermiddagen. Jeg har DVD-en fra denne sesongen, og ja, det er ofte jeg titter på den.
Mine første år som blodfan begynte oppløftende. Vi snakker 1992/93 sesongen. Et QPR-lag som ledet den øverste ligaen etter syv runder og spilte glitrende gjennombruddsfotball anført av 38 år gamle Ray Wilkins på midtbanen.
Men det var flere klassespillere. Ikke minst Les Ferdinand som fikk sitt store gjennombrudd som fotballspiller. Etter en vanskelig start på sin karriere, blomstret han virkelig denne sesongen. Ferdinand debuterte også denne sesongen på den engelske landslaget. Og det ble selvsagt mål i den første kampen.
En stor spiller. En av de største i klubbens historie spør du meg.
I kassa hadde klubben Jan Stejskal. Tsjekker`n var stabil og skapte ro foran forsvarsrekka som bestod av David Bardsley, Alan McDonald (mr.captain), Darren Peacock (kanskje den verste sveisen en QPR-spiller har hatt) og lærer`n Clive Wilson på venstre-back.
Sentralt på midten var Wilkins førstevalget. Ved sin side kjempet Simon Barker og nåværende Blackpool-manager Ian Holloway om plassen. Holloway var en ballvinner av rang, men hadde hardere mottak enn skudd. En spiller som ga 100% hver gang han spilte.
På vingene var det spennende typer som Andrew Impey og Andy Sinton. Publikumsyndlinger som gjerne dro av samme mann flere ganger. Da ble det stående applaus på South Africa Road.
I formasjonen 4-4-2 var det ofte Gary Penrice som spilte i lag med Ferdinand. Fotrappe bartemannen var en konstant trussel for motstanderne.
Denne sesongen endte QPR på 5.plass. Beste lag fra London. Imponerende. Neste som seriegull for oss QPR-fans. Og vi hadde Les Ferdinand.
Det er deilig å mimre litt. Jeg blir glad når jeg nå sitter og skriver. Det forteller vel at man må ta vare på de små gleder man har her i livet.
Optimismen er nå til de grader tilbake. Etter 19 kamper spilt i den nestøverste ligaen leder QPR. Det lukter opprykk til PL. Hovedtrener Warnock har fått beholde jobben mer enn tre måneder, vi har eiere som er villig til å investere i klubben, og ikke minst, vi har et godt fotballag.
Kanskje den største spilleren av dem alle: Adel Taarabt. Marokaneren som ble fryst ut av Spurs, har vært outstanding i år. En bråkemaker har noen kalt ham, men under Warnock har han levert noe flere PL-klubber også har observert. Men kapteinen blir. Han må det.
Ukjente Jamie Mackie ble kjøpt for 850 000 pund fra Plymout før denne sesongen. Han har nå debutert på det skotske landslaget. Argentinske Faurlin på midten skaper trygghet og ro med sin sør-amerikanske spillerstil. Klubben har i tillegg hentet rutinerte menn som Robert Hulse og Tommy Smith, som kommer til å spille en viktig rolle ut sesongen.
Jeg gleder meg til i kveld. Live-kamp kl 20.45. QPR-Watford. Den er for de spesielle, men nå er jo ikke jeg som alle andre.
COME ON YOU R`SSS!
Se der var du i gang! Kommer det noe Leyton Orient stoff her også etterhvert?
SvarSlettDet kan det fort komme! Men i hovedsak blir det QPR.
SvarSlettMorro dette Jørgen, har sikkert sagt det til deg noen ganger før, men også min første kamp i England var på Loftus Road, mot Nottingham høsten '86 i toppserien. Det var imidlertid kun et plaster på såret siden jeg og moderen ikke fikk kjøpe billetter på kampdagen for 2.divs oppgjøret Chelsea-Walsall noen dager tidligere... Jeg var 14 år og grein utenfor en nedslitt Stamford Bridge den kvelden. Lite ante jeg at Rublene skulle rulle inn i klubbkassa 20 år etter. Dog er dette en QPR blogg og det må derfor nevnes at brodreren i 1976 droppet sin kjærlighet til et underpresterende Chelsea lag ,da i 2. div, til fordel for et mer spenndene London lag som akkurat hadde blitt nr 2 i toppligan... nemlig QPR. Håper du kan lage et innlegg på spillere som har spilt begge steder:-)
SvarSlettGod forslag, Duff!
SvarSlettHar mange tema jeg skal ta opp :) Både på godt og vondt.