Takk aldri nei til en billett...

Det er tirsdag. Tre dager er gått siden QPR endelig ble klare for neste års Premier League. Og i dag la jeg drakta til vask. Den fortjente det.

Men jeg gjorde min livs tabbe for en måned siden.

 En av de norske supporterne hadde fikset billett til meg til årets siste hjemmekamp mot Leeds 7.mai. Etter mye frem og tilbake måtte jeg dessverre takke nei pga familien og jobb. Og det var kanskje like greit. Opprykket var ikke sikret. For FA hadde funnet ut at de muligens skulle straffe Londonklubben med poengtrekk ifm Faurlins overgang til klubben i 2009. Så da var det kanskje like greit at jeg ikke dro. I tillegg hadde ikke FA kommet med noen straff da fredagen nærmet seg slutt. Det var stor usikkerhet da spillere og fans la seg fredag - dagen før siste serierunde i Championship.

Kl. 13.30 tikket det inn en SMS + video fra Kåre Svang, lederen i den norske supporterklubben. "VI ER IKKE TRUKKET I POENG - KLUBBEN ER CHAMPIONS"

Vedlagt fulgte en video. Jeg frøys på ryggen, begynte å grine og skreik av glede mens jeg løp i hagen. Klubben min er endelig tilbake sammen med de store gutta. Men etter noen sekunder ble jeg forbanna på meg selv. Hvordan i helvete kunne jeg si nei til billetten? Det ble ikke noe bedre da det strømmet på med nye videoer fra stadion og gratulasjoner fra venner og fiender. Hva faen var det jeg tenkte på da jeg sendte en mail og takket pent nei pga jobb og mangel på barnevakt og bla bla bla. Dette kunne jeg selvfølgelig ha fikset enkelt og greit. Det er alltid noen som kunne ha hjulpet meg. Eller så er det vel noe som heter barnehjem eller kennel?

Jeg får dessverre ikke gjort noe med dette nå, men jeg kommer aldri til å tilgi meg selv. 7.mai 2011. Dagen da QPR rykket opp. Hvor var du da? Jo, jeg kommenterte Toppserien på Røabanen...